Rettssikkerhetsutfordringer i algoritmisk finansiell overvåkning ved bekjempelse av bærekraftskriminalitet
Jan Georg Christophersen (2026)
Teknologiens rolle i bærekraftskriminalitet har gått fra å være et støtteverktøy til å bli en aktiv styringsmekanisme. Algoritmer, maskinlæring og stordata brukes ikke bare til å analysere kriminalitet, men til å forutsi, profilere og prioritere innsatsområder. Dette innebærer en form for teknologisk maktutøvelse der systemene selv setter premissene for hva som anses som mistenkelig eller relevant. Fremtidens forebygging av bærekraftskriminalitet må derfor ikke bare være teknisk effektiv – den må også være sosialt rettferdig og demokratisk forankret.
Et nytt sikkerhetsparadigme
Jan Georg Christophersen (2026)
Denne artikkelen kan fremstå som et tverrfaglig rammeverk som integrerer bærekraft, beredskap og kriminalitet i en samlet modell for nasjonal sikkerhet – noe som mangler i både norsk og internasjonal forskning. Det betyr at artikkelen indikerer en ny måte å se problemstillingen og den er relevant både for akademia og forvaltningen – plassert i en voksende trend mot helhetlige sikkerhetsrammeverk.
Bærekraftskriminalitet som ny integrasjons motor: Mot en myk europeisk føderasjon
Jan Georg Christophersen (2026)
I denne artikkelen diskuteres om bekjempelse av bærekraftskriminalitet vil fungere som en ny integrasjonsmotor: om samarbeid og bekjempelse av transnasjonal bærekraftskriminalitet etter hvert vil føre til en europeisk føderasjon.
Hvorfor bærekraftskriminologi er noe annet enn green criminology, conservation criminology og zemiology
Jan Georg Christophersen (2026)
Bærekraftskriminologi er et kriminologisk forskningsfelt som undersøker hvordan kriminalitet, skade, regulering og rettshåndhevelse påvirker og påvirkes av samfunnets evne til å opprettholde miljømessige, sosiale, økonomiske og institusjonell bærekraft over tid. Feltet analyserer både direkte og indirekte skadevirkninger, systematiske risikoer og integrasjonelle konsekvenser, samt sikre å utvikle kunnskaper som fremmer rettsikkerhet, robuste og langsiktige bærekraftige samfunn.»
Europeisk skatterett i møte med markedets kreativitet: Læringspunkter fra CumEx-Files
Jan Georg Christophersen (2026)
I løpet av det siste tiårene har Europa vært vitne til den mest omfattende skattesvindel i moderne tid. En systemisk og overnasjonal skatteunndragelse organisert av et nettverk av investorer, advokater og store internasjonale banker. Gjennom meget komplekse aksjetransaksjoner på høyeste nivå, kjent som CumEx og cum-cum-handler – har aktørene klart å tømme europeiske statskasser for anslagsvis 150 milliarder euro tilsvarende 1800 milliarder NOK.
Denne artikkelen viser hvordan slike handlinger ikke bare utfordrer rettsstatenes evne til å håndtere lover, men reiser også grunnleggende spørsmål om ansvar, tillit og rettferdighet i en globalisert økonomi.
Eventualitetsforsett i bærekraftskriminalitet – vurdering og praktiske følger
Jan Georg Christophersen (2026)
Denne artikkel har til hensikt å undersøke eventualitetsforsettets funksjon i bærekrafts- kriminalitet, med særlig vekt på rettspraksis, teoretiske rammer og normative implikasjoner. Videre drøftes det hvordan skyldformen påvirker straffutmåling og rettssikkerhet, samt at det avslutningsvis fremsettes forslag til rettspolitisk utvikling og forbedret rettsanvendelse på området.
Mot en helhetlig forståelse av økonomisk og miljørelatert kriminalitet: Et bærekraftskriminologisk perspektiv
Jan Georg Christophersen (2026)
Kjernetema i denne artikkelen er selve definisjonskampen: Hva skal regnes som økonomisk kriminalitet, og hva bør omfattes av begrepet miljøkriminalitet? Artikkelen viser at det ikke er enighet om hvor grensen går, verken i fagmiljøer eller politikken
Kriminalisering av bærekraftbrudd: Språk, normer og rettslig utvikling
Jan Georg Christophersen (2026)
Om begrepet Bærekraftskriminalitet. Artikkelen undersøker bærekraftsbrudd som et filologisk, juridisk og kriminologisk fenomen: hvordan ordets struktur, semantiske utvidelse og normative funksjon belyser samtidens kriminaliseringsprosesser og de språklige strategiene som følger dem.
Økonomisk kriminalitet i utvikling
Jan Georg Christophersen (2025)
Økonomisk kriminalitet, som blant annet inkluderer hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon og markedsmanipulasjon har blitt en stadig større utfordring i en globalisert og digitalisert økonomi. Fra Panama Papers til kryptovaluta-svindel ser vi hvordan myndigheter strever med å regulere og avdekke denne type lovbrudd.
Denne artikkelen vil undersøke hvordan økonomisk kriminalitet har utviklet seg i lys av digitalisering og globalisering. Spesielt vil det bli diskutert hvilke mekanismer som muliggjør økonomisk kriminalitet, og i hvilken grad eksisterende tiltak er effektive.
Bunkring av skip: Kriminalitet og økonomi
Jan Georg Christophersen (2025)
Tema her er den nære sammenheng mellom kriminalitet og økonomi, tilknytningspunkter mellom strukturerte økonomiske forandringer, konjunkturer og kriminalitet.
Dette gir et område for diskusjon på et bredt felt av problemer knyttet til skipsfartsnæringen som er i rask endring knyttet til miljø- og forurensingskrisen. Derfor vil det her bli gjort en avgrensing til ett konkret felt innenfor skipsfartsnæringen, nemlig – bunkring av skip.
Cyberkriminalitet i skipsfarten – internasjonal erfaring
Jan Georg Christophersen (2025)
Med en stadig mer sammenkoblet global skipsfartsindustri, hvor fartøy, havner, og logistikkoperatører deler informasjon i sanntid, har cyberkriminalitet blitt en voksende trussel. Hackerangrep, datainnbrudd, løsepengevirus (ransomware) og andre former for cyberangrep har potensiale til å lamme operasjoner, forårsake økonomiske tap, og til og med true den fysiske sikkerheten til fartøy, last, besetning og passasjerer.
Denne artikkelen utforsker hvordan cybersikkerhet i skipsfarten har utviklet seg i takt med den teknologiske utviklingen, hvilke trusler bransjen står overfor, og hvordan selskaper innretter sin cybersikkerhet for å beskytte seg mot cyberkriminalitet i en tid hvor digitale angrep er blitt en av de største risikofaktorene for den globale sjøfartsindustrien.
Oppsirkulering – Lovlig skipsopphugging – mindre risiko ved oppsirkulering av stål som bærekraftig metode
Jan Georg Christophersen (2025)
Skipsopphugging referer til prosessen hvor gamle skip, ofte kalt «skrapskip», demonteres og resirkuleres, vanligvis på store «skipskirkegårder» eller «opphuggingsstrender» i Sør-Asia. Begrepet «oppsirkulering» gjelder omgjøring av materialer til noe av høyere verdi eller kvalitet i sammenheng. Denne artikkelen undersøker hvordan oppsirkulering kan være et alternativ til den praksis som gjelder i dag, hvor den økonomiske kriminaliteten er dypt forankret i opphuggingsindustrien, og forurensing av miljøet er betydelig.
Profesjonelle medhjelpere
Hvordan profesjonelle medhjelpere, som advokater, revisorer og regnskapsførere, kan tilrettelegge for kriminelle handlinger
Jan Georg Christophersen (2025)
En rekke aktører besitter spesialisert kunnskap som kan misbrukes til å skjule ulovlige aktivitet, for eksempel ved å opprette komplekse selskapsstrukturer eller utarbeide falske dokumenter. Selv om dette fenomenet er godt kjent, er behovet for mer forskning for å forstå omfanget og mekanismene bak slik virksomhet avgjørende.
Økonomisk kriminalitet eller økonomisk kriminologi?
Jan Georg Christophersen (2025)
I denne artikkelen diskuteres disse to forskjellige, men relaterte begrepene.
Økonomisk kriminalitet er et bredt og viktig flerfaglig felt som kombinerer innsikt fra både kriminologer og økonomer, som har oppmerksomheten rettet mot lovbrudd for finansiell gevinst.
Økonomisk kriminologi krever forskere som er åpen for eksperiment og refleksjon over verdien av andre disipliner i deres egen forskningspraksis, for derved å forstå hvordan økonomisk kriminalitet kan påvirke samfunnets økonomiske og etiske bærekraft. Økonomisk kriminologi kan fokusere på flere viktige områder som belyser dypere forståelse av økonomisk kriminalitet og derved utvikle strategier for å bekjempe dens effekter.
Regulering og kontroll av statsløse havområder:
Bærekraftig forvaltning av fiske og fangst på det åpne hav
JanGeorg Christophersen (2023)
Denne artikkelen utforsker bærekraften av internasjonalt fiskeri på det åpne hav. Fiske utenfor kyststaters økonomiske soner har hatt en meget rask vekst de siste 50 årene, og det er stort behov for regulering også av disse områdene.
FN har etter nærmere tjue års forhandlinger kommet til enighet om en traktat om verdenshavene. The High Seas Treaty (ferdigforhandlet 4.mars 2023) Denne traktaten skal verne 30 prosent av det åpne havet innen 2030. Målet er at naturmiljøet og de marine artene skal være beskyttet mot overfiske og få mulighet til å reparere skader som er påført dyphavene av menneskene.
Internasjonal voldgift i fiskerinæringen – en sakstudie
Jan Georg Christophersen (2023)
Denne sakstudien omhandler hvordan ulikhet mellom internasjonal privat investering i fangst i norske havområder og i virksomhet på land i Norge, kommer i konflikt med statlig regulering og kontroll av naturressurser. Den konkrete saken er at en latvisk eier av fangstfartøyer, Peteris Pildegovics og hans selskap SIA North Star Ltd, saksøker den norske stat for erstatning for tapte inntekter på fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel ved Svalbard. I artikkelen drøftes hvordan voldgift som tvisteløsning i internasjonale avtaleforhold gjør det vanskelig for stater å opprettholde nasjonal ressursforvaltning.
Aktuelt: Høyesterett i plenum, SIA North Star Ltd. mot staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet ble tatt opp til dom 27. januar 2023. Snøkrabbe II. Svalbardtraktatens geografiske virkeområde. Spørsmål om et latvisk rederi kan fange snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Høyesteretts dom i snøkrabbesaken
Jan Georg Christophersen (2022)
I denne sakstudien drøftes hvordan «stat-bedriftskriminalitet» (state-corporate crime) resulterte i ulovlig fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i fiskevernsonen ved Svalbard. Ved å vise hvordan loven virker for å beskytte ressurser og dermed hindre lovbrudd i norske havområder, skal vi se at det likevel forekommer politisk og kommersielt samarbeid som resulterer i ulovlig fangst.
Transnasjonal «fiskerikriminalitet» – et problematisk begrep
I artikkelen diskuteres grenseoverskridende organisert kriminalitet i fiskerinæringen, og problemene med praktisk kontroll og håndheving av lovbrudd på det åpne hav.
Selve begrepet transnasjonal «fiskerikriminalitet» problematiseres og diskuteres i et videre perspektiv – som miljøkriminalitet.
Jan Georg Christophersen (2020)
Transnasjonal «fiskerikriminalitet» – et problematisk begrep i internasjonal rett
Sikkerhet i cruisefarten – et kriminologisk perspektiv på ansvar og skyld
Denne artikkelen handler om sikkerhet til sjøs i den internasjonale cruisefarten. Spørsmålet belyses gjennom en case-studie av det totalforliste italienske cruiseskipet M/S «Costa Concordia» på Isola del Giglio, nær Porto Giglio på kysten av Toscana, Italia. Dette er en todelt undersøkelse som beskriver hvordan man håndterer målkonflikter i cruisefarten. Hvordan eier- og operatørselskap tilrettelegger for at sikkerhet kan prioriteres av ledende offiserer om bord: Hva er skipsførerens lovbestemte rolle i internasjonal skipsfart? Og hva er skipseier/operatørens reelle innflytelse på skipets sikkerhet og seilas?
Sikkerhet i cruisefarten – et kriminologisk perspektiv på ansvar og skyld
URN: NBN:no-79672Last ned artikkelen
Jan Georg Christophersen (2012)
Beredskap og kontroll av maritim transport
Publisert i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. November 2012
99. årgang Nr. 3. Side 399– 414.
Jan Georg Christophersen (2011)
Mellom profitt og moral: Regulering og kontroll av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU fiske)
Publisert i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. September 2011
98. årgang Nr. 2. Side 161 – 187.
Jan Georg Christophersen (2007)
Satelite-based tracking of ships as global crime control
In: Maritime Security i Southeast Asia (eds.) Kwa Chong Guan and John K. Skogan. London and New York: Rutledge. Side 146 – 162
ISBN 978-0-415-41388-6 (hbk)
ISBN 978-0-203-96441-5 (ebk)
Jan Georg Christophersen (2003)
Myndigheternas Förebyggande av Ekonomisk Brottslighet – Med bakgrund i sjöfartsnäringen
Publisert i: Förebyggande metoder mot ekobrott – En antologi. Stockholm: Brottsförebyggande rådet (BRÅ). Rapport 2003:10
Side 93 – 109.
Jan Georg Christophersen (1994)
Hva er økonomisk kriminalitet?
Publisert i : Økonomiske forbrytelser og straff – juridiske grunnlagsproblemer Ståle Eskeland og Einar Høgetveit (red) Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Side 15-24.
ISBN 82-417-03392
Jan Georg Christophersen (1991)
Internasjonal maritim kriminalitet – og noen synspunkter på hvordan man unngår å bli et offer
Publisert i : Per Ole Johansen (red.) Studier i økonomisk kriminalitet. KS-serien nr. 1-91. Oslo: Institutt for kriminologi og strafferett. Side 312 – 328.
ISSN 0801-8804
ISBN 82-7100-085-3
Jan Georg Christophersen (1991)
Arbeidmiljølovbrudd til sjøs. I: Per Ole Johansen
(red.) Studier i økonomisk kriminalitet. KS-serien nr. 1-91
Oslo: Institutt for kriminologi og strafferett. Side 292 – 312
ISSN 0801-8804
ISBN 82-7100-085-3
Jan Georg Cgristophersen og Per Ole Johansen (1991)
Forurensning som tradisjon.
I: Per Ole Johansen (red.) Studier i økonomisk Kriminalitet. KS-serien nr. 1-91. Oslo: Institutt for kriminologi og strafferett. Side 254–292
ISSN 0801-8804
ISBN 82-7100-085-3
Jan Georg Christophersen (1990)
Alternative Ways of Controling Environmental Crime
Publisert i: Scandinavian Criminal Policy and Criminology 1986-90. Edited by Norman Bishop. Stockholm: Scandinavian Research Council for Criminology. Side 30 – 38.
Forlaget J.G. Christophersen 